Etter aa ha forlatt Kuala Lumpurs mas og fjas tok vi turen videre til byen Siem Reap. Her skulle tempelomraader og Angkor Wat tas under naermere oyesyn. Har motte vi en venn av Hanna som heter Dag, som joinet oss paa vaare eventyr. Han brakte paa bordet en rekke nye ideer vi kanskje ikke hadde tenkt paa selv. Som f.eks aa gjore en innsats paa det lokale barnesykehuset ved aa gi blod, for ikke aa snakke om en biljardkveld som trakk ut til morgenkvisten (selvfolgelig er det deilig aa ha noen aa skylde paa). Heldigvis bestemte vi oss for aa kaste oss i seng ca kl 04:30, istedet for aa besoke templer for aa se soloppgang litt i halvorska. Vi skal ha aere for at vi er en gjeng med plenty av energi, for sannelig klarte vi ikke aa faa med oss nok av nydelige og mindblowing templer dagen etter. Litt senere enn planlagt kanskje, men med god stotte fra vaar egen tuktuksjaafor som raste over de oransje veiene fra det ene tempelomraadet til det andre. Selv selgere i alle aldere, fasonger og kjonn klarte ikke aa vippe oss av pinnen, der de kastet seg over tuktuken vaar paa leting etter medlidenhet og amerikanske dollar. Vi har naa blitt rimelig gode paa aa smile i alle retninger, mens vi ytrer den mest brukte setningen i vaart vokabular for tiden: "No thanks" (sies med ekstremt sukkersot stemme). Ikke det at det forer til mindre paagang, men gud hvor mye enklere og opploftende dagen vaar blir.
Vi er klare til aa gjore Siem Reap med nytt reisefolge
(Dette er Dag da for de som naa ikke skjonner noen ting)
Pike som later som om hun takler trafikken og kjoretoyet uten problemer
Paa vei for aa gi blod, fulle av tillitt til at dette skal gaa straalende
Lite visst vi om hva som var vaar blodtype, men det viste seg at vi begge er
fulle av universalt blod (altsaa 0+). Vi er ogsaa litt glad at vi skulle gi blod
og ikke motta, da alt som skulle til av bevis paa at vi var friske var at vi selv
bekreftet dette paa et skjema. Nei, vi har ingen sykdommer. Nei, vi har ikke
tatt dop.
VI ADVARER HERVED ALLE OM AT DET NAA KOMMER "STERKE BILDER" (Karina
og alle andre som ikke er glad i blod eller naaler)
Hannas storste bekymring var naalen hun skulle faa i armen (hmmm
mamma! Du har satt noe vettug frykt i meg). Damen maatte vise baade
naal og forsegling for hun fikk lov til aa gjore noe som helst.
Verdens beste blodaare gjor jobben sin
Vi takker Dag for at han har tatt alle foto av oss nedenfra og opp, slik at vi
begge ser ut som middels store hvalrosser. Men dette maatte uansett
dokumenteres.
Kine var noe skeptisk til hele opplegget i starten, da Kragskogen legesenter
har vaert noe ufine med naalen for. Men sannelig vant ikke den gode engelen
paa skulderen hennes (og ikke dr Martinsen paa den andre)
Her blir blodposen proft nok lagt paa en liten matvekt, og der var vi 350 ml
blod fattigere. Hanna ble noe skeptisk da hun saa den aldri saa nasty
blodkannen (tror vi det var) i bakgrunnen paa bildet. En liten trost var at alt
som skulle dit, allerede hatt gjort sin jobb paa oss (soppellosning).
Her hadde vi litt lyst til aa skrive en lognhistorie som fremstilte Dag som en
aldri saa liten svekling, som besvimte 3 ganger, ble likblek og graat..... men
etter denne gode gjerningen faar han vel faa som fortjent, han besto blodgiving
med glans!
To stolte blodgivere har faatt en liten gavepose fra sykehuset.
Innhold: Blodgiverklistremerke, blodgiver t-skjorte, blodgiverskjema, blodgivervitaminer (skulle ta 2 stk i en uke. Kine=ajour, Hanna= tok 1) og blodgiverkjeks med kalsium
Angkor Wat
Noen tar den lette veien opp paa elefantryggen for aa faa med seg solnedgang
fra et av templene. Vi tar den enklere veien, vi brukte bena!
Kine paa vei opp og inn i solnedgangen
Bratte trapper for smaa fotter.
...og rett bak kommer Dag (the man)
Nok en vakker solnedgang. Denne gangen ikke fra stranden, men fra tusen
aar gamle blokker av sten
Etter en lang tur er vi klar for mat som aldri for. Hva staar paa menyen denne
kvelden mon tro. Jo, det skal vi fortelle dere. 4 typer kjott som serveres paa
en slags stekeplate med gass under, som vi styrer selv. Kjottypene= okse,
kongereker, slange og krokodille. Menyen er ny for dagen, men tilbudet er
straalende: Klarer du aa spise opp, faar du gratis mugge ol! (tror egentlig
ikke vi fikk det naar vi tenker over det)
Fettklumpen som ble lagt paa som smoremiddel.(paa norsk kjent som svor)
Veldig skeptisk
Alt paa plass. Naa venter vi i spenning.
Nesten like bra aa ikke vite hva som er hva
Skeptisk nr 2 og 3
Neida, dette skal vi fikse
MMMM begynnende stekeskorpe
Sykt slimete slange
Alt smakte faktisk ganske godt, utenom slange. Som var seigt og nesten
umulig aa svelge, men da har vi provd dette ogsaa.
Deilig navn paa puben vi stakk paa etterpaa. Alt het noe med Angkor, men
dette er klart vaar favoritt.
Vi faar hyggelig selskap av flere natteranglere. Dette er verten fra Dag sitt
guesthouse (i midten = norsk) og venninne. Morsomme:)
Dagenderpaa redningssmoothie
Klar til dyst
en to tre driiiiiiiikkkkkkkk
Endelig Angkor Wat
Nytt tempel. Her ble Tomb Raider spilt inn.
Skikkelig Indiana Jones folelse aa gaa her. Store roetter og langt der oppe,
hoye trekroner med aper.
PHNOM PHEN:Hovedstaden i Kambodsja. Vi har forlatt tempelomraadet
lenger nord, og naa venter en morkere del av kambodsjas historie. Vi er i
byen som fra 1975 til 1979 ble tomt for mennesker i form av tvungen
fraflytting og mord under Pol Pot sitt regime (Khmer Rouge). Store deler av
landet er preget av disse aarene der man regner med at ca 1\4 av Kambodsjas
befolkning dode. Etterpaa besto landets befolkning av 70 prosent kvinner.
Dode var alle utdannede, ressurssterke, fremmedspraaklige og politisk aktive.
Generelt alle som hadde ytet motstand mot regime ble fengslet og henrettet,
men ogsaa enhver som styret fant det for godt aa ta livet av. Folket ble vendt
mot hverandre i jakten paa mulige fiender av regimet. Alle skoler, utdannings-
og spraaksentere, religiose bygninger, butikker, restauranter og kafeer ble stengt.
Tilbake sto et folk uten rettigheter, som jobbet paa rismarkene for "et felles gode", i
landsbyer som ikke var deres egne. Ingen hadde lov til aa eie noe, mat ble beslaglagt,
og det fantes ikke noe gjeldende pengesystem. Mat og klaer ble utdelt til folket gjennom
fellesordninger, der hovedmaalet var aa splitte familier og aldersgrupper for at
"landet" skulle vaere det sentrale sosiale fellesskapet. Folk sultet og levde i konstant frykt
for at de var nestemann ut til aa bli hentet i lastebil for aa bli "kjort for aa bli videreutdannet" (drept)
Verden utenfor grep ikke inn. Vietnamkrigen var slutt, og amerikanerne ville
ikke steppe inn paa vietnamesisk side mot Khmer Rouge. For mange fremsto
ogsaa dette styret som det rettmessige styret av Kambodsja. Khmer Rouge hadde
faktisk ett sete i FN godt inn paa 80-tallet, selv om historiene om dod og fullstendig
mangel paa menneskeverd var mange og godt dokumenterte, og det var styreskifte
i landet.
Vi var i alt i 5 timer paa museet Toul Sleng, og etterpaa utenfor byen i det som naa
er kjent som Killing Fields (en menneskelig soppeldynge). Dette er en del av
verdenshistorien som ikke har faatt storst plass i laerebokene, men som burde ha
vaert representert som en mork fortid vi eller noen andre ikke igjen skal oppleve.
Lederne av Khmer Rouge styret. Til venstre Pol Pot, som gikk fri til han ble
satt i husarrest i Thailand. Han dode i 1998 uten aa ha faatt dom for ugjerningene
og folkemordet han sto bak. Til hoyre er Ieng Sary, minister, som til 2007 bodde
i en stor villa i Phnom Phen bak hoye gjerder og under sterk bevoktning. Han ble i
2009 stilt for Cambodia tribunal (menneskerettsdomstol opprettet kun for dette formaal),
domt for menneskemord (kanskje nesten 30 aar for sent?)
Tusenvis av bilder av offere for menneskemord var avbildet paa museet, Dette
var mennesker som gjennom de 4 aarene satt fengslet og ble mishandlet
paa Toul Sleng "fengselet". I alle ansiktene kunne man lese frykt, hat og
resignasjon.
Hauger av offerenes klaer.
Toul Sleng var opprinnelig en barneskole. Det absurde var aa se kontrastene
mellom det som tidligere var klasserom og lekeapparater, som naa var omgjort
til torturredskaper og oppbevaringsrom for fangene. Her henger tavlene fortsatt
igjen paa celleveggene.
Her ble fangene forst fort for aa bli avhort og torturert.
14 menneskelik ble funnet i fengselet i 1979. Det hang bilder av disse i de
ulike cellene, det ene bildet grusommere enn det andre. Et bevis paa
grusomhetene som hadde funnet sted i fengselet.
Tidligere lekeapparater for skolens elever. Disse ble naa brukt til aa henge fangene
oppned. Slik ble de hengende til de mistet bevisstheten, deretter ble hodet deres
dyppet i rottent vann for aa vekke dem opp igjen. Saa ble alt repetert opptil
flere ganger gjennom dagen. Se ogsaa bildet under
Oppholdsrom for fangene. Her ble de lagt delvis opppaa hverandre og i fotlenker.
Man kan bare tenke seg den stanken som maa ha ligget over hele omraadet.
Enecelle. Det mest klaustrofobiske man kan tenke seg. Disse cellene laa
paa rekke og rad, alle var vitne om grusomme forhold.
Kontrasten er stor mellom de gronne palmene som vaier i vinden, lyden av
skolebarn som leker, og tanken paa at denne piggtraaden var plassert her
for aa hindre fangene fra aa begaa selvmord.
Skumle takgjester. Vi har aldri sett flaggermus paa saa naert hold for.
Killing FieldsVi tok saa turen til Killing Fields. Det forste som motte oss der var et
minnemonument fylt med rester av hodeskaller, funnet i massegravene paa omraadet.
Selve omraadet var dekket med massegraver i hopetall. En av gravene
hadde kun skjelettet fra kropper uten hode. To traer sto midt i omraadet. Det
ene ble brukt til aa henge en hoytaler som spilte musikk, for aa overdove
skrikene fra ofrene under henrettelse og mens de gravde sine egne graver.
Det andre treet ble brukt til aa kaste spedbarn mot, en enkel og effektiv (men
kanskje det mest grusomme vi noen gang har hort) maate aa drepe uskyldige
smaa paa.
.............Men ikke alt i Phnom Phen dreier seg om tidligere grusomheter.
Byen er full av liv, iallefall trafikken
Normal oppakking?
Noen amerikanere vi kappkjorte med i tuktuk.... VI VANT!
Manko paa sitteplasser?
Her skal man ikke kjore to ganger
Ikke fullt saa effektivt
Uff, apropos aa gaa to ganger
En etterlengtet pause fra alle inntrykk
Kine har gaatt for en banan-, melk- og peanottsmoothie
En liten lur i vareutvalget?
